Dristige bier
Birøkting for fremtiden
– Det hele startet med en fiks idé, sier Øystein Engelsen, lærer og birøkter på Nordahl Grieg Videregående skole. Siden skolen startet sitt bikubeprosjekt for et og halvt år siden, har biene vært til hjelp og læring for elever på skolen.
– Ideen førte til at jeg spurte ledergruppen om jeg kunne ta et kurs i birøkting på Voss. Det syntes de var rart nok eller spennende nok, til at de syntes det var greit. Og så har det bygget litt på seg, og blitt ganske stort. Nå går det jo inn i flere fag, sier Engelsen.
– Handler om å lære I dag går arbeidet med bikubene inn i fag som matematikk, biologi og prosjekt til fordypning.
– I utgangspunktet er det for å ha en læringsarena. Vi skal jo ikke utdanne birøktere på skolen, vi skal skape interesse for journalistikk, forskning og mye annet. Vi har biene som en arena for læring, for eksempel modelleringsarbeid i matematikk eller for å teste ut nye produkter. Så har vi også noen som skal jobbe direkte med biene. I tillegg har vi det grønne aspektet, da, kommenterer Engelsen.
Biene er truet Det grønne aspektet Engelsen snakker om har vært et aktuelt tema i media de siste årene. Nedgangen i bier og humler de siste årene har vært dramatisk, og tall fra en ekspertgruppe i IUCN (Den internasjonale naturvernorganisasjonen), viser at 10 prosent av våre bie- og humlearter er truet eller nær truet.
Med tanke på at ca. 84 prosent av Europas blomstervekster er avhengige av bier og deres kolleger for å formere seg, er det klart at jobben for å bevare biene er ekstremt viktig.
– Det handler om bienes polinerende arbeid. Det er jo mange som bekymrer seg for at biene dør, og vi er med på flere forskningsarbeider i sammenheng med dette. Jeg skal ikke si at akkurat det at vi har bier her, har enorme ringvirkninger på miljøet. Men selvfølgelig har det jo en innvirkning på lokalmiljøet, sier Engelsen.
– Fremtidsrettet Det var rektor på Nordahl Grieg skole, Lin Marie Holvik, som godkjente prosjektet da det var i sin spede begynnelse. Hun mener birøktingen passer bra med fokuset skolen har på bærekraft.
– Det viktigste er nok at vi er opptatt av et bærekraftig perspektiv. Det jobber vi veldig mye med nå, vi prøver å integrere det som en del av skolen og tenke bærekraftig på alle måter, sier Holvik.
Hun argumenterer med at biene har veldig stor påvirkning på verdens matproduksjon, og at både lærere og elevene derfor må forstå hvor viktig biene er for mangfoldet og matproduksjonen.
– Derfor tenker jeg at en skole skal drive med fremtidsrettede ting, og det er faktisk dette, avslutter Holvik.
Øystein Tenfjord Engelsen
Hvorfor har skolen dette honning/bieprosjektet?
Skal jeg ta det korte svaret eller det lange svaret? Nei, i utgangspunktet er det for å ha en læringsarena. Vi skal jo ikke utdanne birøktere på skolen, vi skal utdanne journalister og forskere og mye annet. Vi har det her som en arena for læring. Som modeleringsarbeid i matematikk eller for å teste ut nye produkter. Det har vi en del på. Også har vi også noen som skal jobbe direkte med biene. I tillegg har vi det grønne aspektet, da. Bienes polinerende arbeid. Det er jo mange som bekymrer seg for at biene dør, og vi er med på flere forskningsarbeider i sammenheng med dette. Hva som skjer, liksom.
Hvordan startet hele greien med biene?
Det startet vel med at jeg hadde en fiks idé, også spurte jeg om jeg kunne ta et kurs i birøkt på Voss. Og det syntes de var rart nok, eller kanskje spennende nok, til at de syntes det var greit. Også har det ta bygget litt på seg, og blitt ganske stort. Det går jo inn i flere fag, og sånt.
Du har jo nevnt det litt før, men kan du fortelle litt om miljøfordelene? Hvorfor det er så bra at vi holder bier?
Jeg skal ikke si at akkurat det at vi har bier her, har enorme ringvirkninger på miljøet. Det er en grov påstand. Men det har jo selvfølgelig en innvirkning på lokalmiljøet. Det blir mer polinering, og da får du for eksempel mer bær på blåbærbuskene dine. Du får flere planter som en direkte konsekvens av det. Det kan også ha en konsekvens for dyrelivet rundt, kjøttmeisen spiser mye bier for eksempel. Men, det er jo å bevare artsmangfoldet som er en del av dette. Lokalt i Norge har vi ikke noe problem med at biene forsvinner. Men det er ingen honningbier i lokalmiljøet sånn egentlig, og vi introduserer dette.
I forhold til julemarkedet? Hvor mye har du hatt med det å gjøre, og hva har du gjort?
Jeg har vel ikke hatt så mye med julemarkedet å gjøre. Jeg har vært involvert, men jeg har ikke gjort så mye. Det har mer vært gode råd og tips, også har vi levert noen kilo honning
Hvordan har samarbeidet vært mellom deg og elevene? Det har vært kjempeflott. Virkelig. Jeg har fått god oppfølging og mange gode spørsmål. Det synes jeg er veldig fint, og veldig profesjonelt.
Lin Holvik, Rektor ved Nordahl Grieg VGS
Hvorfor har skolen dette bieprosjektet?
Det er flere grunner til det. Den viktigste er nok at vi er opptatt av et bærekraftig perspektiv. Det jobber vi veldig mye med nå, og prøver å få det til en integrert del av skolen og tenke bærekraftig på alle måter. Og så var det vel ved en tilfeldighet at en lærer som var veldig engasjert i birøkting o.l, og han søkte til meg om å få være med på et birøkterkurs.
Hall? Et birøkterkurs?
Jaja, tenkte jeg, kanskje det har noe for seg. Det er kanskje en link her. Og med birøkterkurset kom det bikuber, og med bikuber kom det elevprosjekter, og med elevprosjekt kom det engasjement. Så det har på en måte både vært planlagt og tilfeldig.
Miljøfordeler ved å holde bier?
Biene har jo veldig stor påvirkning på verdens matproduksjon. Sol skole må vi nesten bidra til forståelse, både vi som lærere og dere som elever må forstå hvor viktig biene er for dette mangfoldet og matproduksjon. Derfor tenker jeg at en skole skal drive med det som er viktig for fremtiden, og det er faktisk det her.
Dette honningprosjektet, har det vært bra for skolen?
Ja, det tror jeg har vært kjempebra. Det er spennende. Det er noen bikube står på baksiden av skolen, som vi kan se, og elever som går rundt med fullt utstyr som kommer inn med honning.
Det er veldig lite sannsynlig at dere hadde visst så mye om dette og stilt spørsmål rundt dette, om det ikke hadde vært for det. Det er også viktig for et slags innovasjonsperspektiv. Han sier det, han som driver med biene her, at birøkting har vært likt i over hundre år. De som driver med dette, det er menn på rundt 70 år. Og det er litt kjedelig og traust, men disse ungdommene her har utviklet for eksempel foringsmaskiner. De har temperaturmålere og de har kameraer som måler aktivitet. De har gjort det mer spennende og innovert det. For eksempel elevene på arbeidstrening, som på en måte vi skal hjelpe til å finne sin plass i samfunnet.
Per Gunnar Hammerich, Elev (Salg, Service og Sikkerhet)
Hvordan har arbeidet med honningen vært?
Vi så hva som var på honninglageret på skolen, og fant ut hva som var den rette størrelsen (125 g). Etter det snakket vi med media og kommunikasjon førsteklasse, så lagde de en honninglogo til oss, i tillegg til at de begynte på en nettside. Etter dette begynte vi med QR-koder og label, en liten lapp vi skulle ha på krokken. Vi har jobbet en god del og det har vært kjekt.
Hvordan fant dere ut at dere skulle lage honning?
Det var et prosjekt fra læreren. Birøkteren på skolen produserer honning hvert år, og vi kunne selge honningen for en god sak. Overskuddet vil gå til Røde Kors sin flyktninghjelp. Nordahl Grieg har gitt oss midler så vi har slippet å betale alt selv.
Har du lært mye?
Jeg har lært ganske mye. Jeg har lært mye om honning generelt, om biene, om hvor lang tid det tar å lage et produkt og selve prosessen, med tanke på hvor mange folk det tar å få noe gjort.
Hvordan har ditt forhold til honning endret seg etter arbeidet begynte?
Jeg har alltid likt honning. Har arbeidet med honning gitt deg julestemning? Jeg ser på dette som et prosjekt for å selge honning, og julemarkedet er kun et sted å selge produktet på.
Video
Takk til:
Media og kommunikasjon 2. klasse for arbeidet med tekst, design, foto, film og markedsføring.
Media og kommunikasjon 1. klasse i samarbeid med 2. klasse service og samferdsel som har laget honninglogoen.
Håvard Hatlevik for tilrettelegging av laserprinting og arbeid på honningglassene.
Arbeidsliv for opplæring av 2. klasse service og samferdsel når det kommer til tapping av honning.
1. klasse i sammarbeid med Pamela og Derrick Yang med Engelsk oversetting.